To korte og en lang

Nå nærmer det seg halvannet år siden jeg flytta tilbake til Kopperudsvingen, -plassen  med den koselige stua og de store vinduene.
Så i kveld, mens jeg rydda bort julepynterester fra bak sofaen, bestemte jeg meg for at det var på tide å få skrudd opp gardinstanga.
Store vinduer blir jo gjerne litt kalde, og når det kryper godt under femten blå utenfor, er det greit å sette igang noen tiltak inne. For eksempel henge opp gardiner.
Jeg visste jo at jeg hadde de røde gardinene med svart fløyel. Ett eller annet sted. Og så fikk jeg minstemann til å skru for meg. (Fordi han også nå er høyere enn meg).
Mens jeg lette etter gardiner.

Jeg har da orden i sysakene, så de var lette å finne.
Utfordringen lå helt andre steder.
Jeg husket at det var noe spesielt med de gardinene, og at jeg ikke hadde brukt dem. Mente de var kjøpt på vårparten, og at jeg derfor valgte noen lyse isteden.
Men jeg så fort hvorfor de ikke hadde blitt brukt.

Mine tre (3!) gardinlengder hadde to forskjellige lengder.
Etter litt prøv og feil, litt mer feil, og til slutt en rett og to feil, der jeg holdt på å rive ned opphengene flere ganger fordi jeg mistet balansen og besinnelsen, valgte jeg å henge de opp sånn.

Den lengste delen syns først, og om folk allerede har kommet ned i stua får jeg satse på at de ser noe annet av interesse, inntil videre.
Nå har jeg en gylden mulighet til å finne nye gardiner, da. Jeg liker fløyelsgardiner. De er så gode å ta på.
Men det kan også tenkes jeg venner meg til det som det er nå. Det pleier egentlig å bli sånn. Fine gardiner koster mye.

Jeg kan gjerne nevne at jeg valgte å tømme sofaen for irrelevant innhold, og rette litt på teppene før jeg tok bildet.
Jeg vil tru at ingen av gutta kjenner seg igjen her, siden stua nesten ser strøken ut.
Og alt som lå i sofaen, ligger nå foran sofaen, men det syns ikke på bildet!
Så nå skal jeg krype under det pleddet der, og kjenne at det er Freddan.