mandag 30. juli 2012

Brennesle og bringebær


Etter en liten uke fullstappet med action, og avslutta med tivoli og pizza i dag, var det godt å finne fram ei lita bøtte med lokk og ta den årlige bringebærjakta som en kveldstur. Det gjør liksom virkeligheten mer nær. Og det nære merkes spesielt på brennesle, egentlig.

Det er mye jeg finner meg i av naturens underfundigheter. Det meste er interessant om man studerer det nærmere. Alt fra hengepupper til loven om regnvær på skoleavslutninga er naturlige ting jeg har lært meg å leve med. Men det er en ting jeg bare syns er urettferdig, uansett hvor mye jeg prøver å venne meg til det:
Hvorfor må ALLTID bringebær og brennesle vokse på samme sted? Jeg vokser liksom ikke fra barndommens brennesle! Jeg husker, fra jeg var liten at de voksne alltid sa at det var en del av det å være barn. Å brenne seg på brennesle. –Vel, onkler og tanter og andre voksne: Dere tok feil! Brennesle tilhører i aller høyeste grad voksendommen også.

I alle fall festet jeg kurven til sykkelen og plystra Brelett-melodien på vei bortover grusen. Og som seg hør og bør og så mange ganger før, ble det både kloring i fjellveggen, henging i buskas og rasing ned jordbakker for å få tak i de røde skattene. Denne gangen klarte jeg også å komme på et skikkelig vepsebol, som var festa på en pinne! DET var skikkelig interessant, og jeg pirka, titta inn i hølet og lytta etter alle kunstens regler. Det hørtes tomt ut. Men det var det ikke. Så vet du det.

Jeg traff på Bonden og Stivbeinten, som faktisk ikke er fullt så stivbeint om dagen, - ganske yr og spretten, for sine ca nittisju hundeår. De hadde tatt kveldsrunden sin og var på vei hjem.  Bonden hjalp meg litt med å fylle bøtta, mens vi traska hjemover.
Gutta var ferdige på trampolina, og syklet oss i møte. Så dukka det opp noen flere kjente fjes langs veien, og det ble riktig trivelig. Jeg glemte til og med brenneslehelvetet ett øyeblikk. Alle fikk lov å lukte oppi bøtta, men ingen fikk spise. Da måtte de jammen plukke sjøl.

For akkurat disse bæra skal vi ha til frokost. Rørt, med sukker, på ferske rundstykker.
Og det aller beste er at det hele skal nytes på Hyttenurket.
Fordi jeg og gutta dro opp i kveld, sent men godt. Begge ligger nå og sover i sengene, mens jeg nyter stillheten og det nydelige vannspeilet.
Kjenner jeg Bonden rett, kommer han og Ikke-Fullt-Så-Stivbeinten opp til frokost i morgen.
Og brenneslesvien er nesten borte.

Jeg har hørt den er så sunn, så jeg lurer på om den svir når den har blitt mat?
Kanskje jeg rett og slett skal lage smoothie av den?

Bringebær- og brenneslesmoothie à la Hagegynga!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger