Økonomi eller -di?

Jeg har funnet ut at økonomisk sans ikke kommer automatisk med årene.
Nei, det som kommer av seg sjøl er bare regningene, kiloene og de grå hårene.
Alt annet må man jobbe minst like hardt for som før.

Mine stakkars nærmeste ser at jeg kjører i en rusten holk av en bil, og likevel raser avgårde for å kjøpe bunadsølv. Med lånte penger.
Alle vet at den bilen kommer til å takke for seg i løpet av høsten. Til og med jeg har en anelse om at vi driver og kjører sjarmøretappen nå. Men høsten er jo så lenge til!
Og fortsatt starter og går den trofast dit jeg vil. Og jeg har fortsatt faktisk tjent penger på den, etter at jeg ble påkjørt i Rosenkrantzen i vår.
Ja. Jeg vet det er vanskeligere å komme seg til jobb om man bytter bil med bunad.
Men det kan jo tenkes det er lett å få haik med bunad?

Her en dag satt jeg sammen med vaktmester Gordon og tok en kaffe, og vi diskuterte villig både løs og fast materie. Jeg kan ha nevnt noe om at jeg må spare litt penger framover, og hun kan ha nikket anerkjennende. Så langt alt vel.
Det som gjorde at hun fikk rynka mellom bryna, var nok at jeg dro fram en pose stappfull av nydelige garnnøster som jeg akkurat hadde kjøpt!
- Men de var jo så billige! Nærmest halv pris, for dama skulle stenge butikken sin. Og jeg kommer sikkert til å finne noe kjempenyttig å bruke dem til!
Der og da starta jeg faktisk å hekle, bare for å vise Gordon at jeg hadde handla fornuftig..
Nydelige oldemorslapper skulle bli en .. en.. en veske! Til å ha mobilen og pengene i.
Og at det var en nyttig ting kunne ingen komme fra.

Minsten og jeg lagde en avtale om overnattingsgjest og badetur. Og alle hjerter gleda seg.
Utfordringa kom da han susa rett inn i traktorskjæret med crosseren, med alt som følger med av sår og skader. Og badeturen kunne vi bare plystre etter. For at alle hjerter skulle kunne fortsette å glede seg, lovet jeg å heller ta dem med på kino.
Det var før jeg satte opp dette enkle regnestykket:
Badetur = Gratis moro. Kino = Langt fra gratis moro.
For å bøte på skaden i min økonomiske tankegang, gjorde jeg noe genialt.
Jeg betalte kino for gutta, og satte meg så på en fortauskafe med en kaffe og mitt lekre hekletøy.
Det blir mye Jensemann-jobbing på meg, for jeg hekler uten mønster.
Men jeg syns hvertfall jeg har gitt min økonomiske sans en aldri så liten oppreisning.