Mannen som stelte hjemme...

Før vi dro på ferie sa jeg til bonden at det var på høy tid med en ny støvsuger. En det faktisk er mulig å bruke. Siden vi har hund med pels nok til flere gulvtepper.
Han kan ha savna oss bittelite grann mens vi var borte.
For har ringte og fortalte at nå hadde'n kjøpt ny støvsuger. På saga.
Jeg tenkte at om han bare kjeda seg nok, ville han kanskje til og med bruke den mens vi var borte. Og gleda meg.

- Og i tillegg har jeg vaska alle klea!
Stolt som en hane, og klar for masse skryt lagde han en kunstpause i telefonen.
Jeg satt i andre enden og visste at hjemme fantes det ikke vaskepulver, siden jeg hadde tatt det med på ferie. Det eneste som kunne minne om noe til klesvask var en flaske med skyllemiddel, av det slaget jeg ikke bruker pga kløe, som sto oppi vinduskarmen.
- Alt?
Jeg burde kanskje sagt det med litt mer positiv entusiasme. Men jeg har sett bonden vaske klær før. Da jeg traff ham, hadde stort sett alle plaggene samme farge, en sånn grålig, lyseblå en. Bonden syns det var genialt, for da matcha jo alt! Håndklær som T-skjorter. Jeg har bytta ut litt etter litt med tiden. Positive tanker kommer en langt med, og jeg brukte mange der og da.
Men visste godt at jeg hadde lagt alle ullplaggene på vent for å vaske de senere. Det var noe med Milo og hvertfall ikke skyllemiddel..
Jeg tok en rask opptelling i hodet, og husket at jeg heldigvis hadde vasket alle de nyeste hvite sommerklærne og hengt de på snora før vi dro.
Noen kloke koner har sagt at man ikke skal kjefte på menn som gjør husarbeid, de gjør tross alt så godt de kan. Jeg er ikke enig.
Men jeg kjefta selvsagt ikke, fordi det ville ødelagt min herlige feriestemning akkurat da. Ren skjær egoisme, altså. Ikke annet.
Så jeg overhørte husbonden i den andre enden, og valgte å tenke på noe annet.

Vel hjemme sto støvsugern innpakket i gangen, sammen med det vanlige bøsset og ulldottene til den stivbente. Minstemann fikk æren av å pakke den ut. Han satte den sammen og proklamerte at "Nå er'n klar, mamma!"
Oppgavene var fordelt.

Bonden var i storform. Han smilte som en sol, og det lå masse klær i en haug på spisestua. Som var bare til å brette sammen.
Om det bare hadde vært i nærheten av vaskepulver.
Alt var lysegråblått og lukta skyllemiddel. Mye skyllemiddel.
Jeg nevnte etpar kjente, gamle gloser for ham. Men det var noe med vann og gjess.
Så vi passa heller på å feire gjensynet med litt grilling og fyr i tønna ute.
Borte bra, men Bonden best likevel.


Det heldige oppi dette er at nå er hvertfall den flaska tom.