onsdag 26. september 2012

Den som leker med ilden..



En fin kveld med bål og gitar.
Kanskje et lite glass, noen gode venner og et pledd.
Og det er så deilig å varmt der i ringen.
Kulda sniker seg liksom litt innpå mot ryggene, høsten griper om seg.
Gitaren blir surere etterhvert som det blir kaldere i lufta, men nå er det ikke mange som legger merke til det lenger.
En hodelykt sørger for at sangtekstene kan synges, og grepene finnes.

Campingstolene trekkes nærmere ilden, det er virkelig ikke sommer lenger.
Noen har mashmallows, og spydene blir klissete. Det må brennes vekk.
Spydene kan lett også brukes til å rote i bålet med. Veden flyttes rundt for å brenne bedre.
Ilden blusser opp nå og da, vi blåser litt for å få mer flamme. Høyere. Varmere, villere.
Kvelden hadde vært over for lenge siden om det ikke var for bålet.
Vi kan fortsette til gresset er iskaldt og fingrene er for stive til å spille med.
Da er gitaren like sur som svigerfar, og det er best å gi seg.
Bare sitte litt til for å se flammene slikker treverket, til det kun er glør som ulmer nede på bakken.

Vi reiser oss lemstre opp, roper overrasket over hva klokka rakk å bli, og legger oss lykkelige.

Og våkner morgenen etter med sammenklistrede mashmallowsfingre, litt kuppelhue og krøllete, illeluktende øyebrynshår...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger