Kunstig gressdugnad

Jaggu fikk jeg dugnada litt denne helga også!
Og da snakker jeg ikke om innsatsen på jobbfesten lørdag kveld, selvom det også, i og for seg, kunne kalles en dugnad. Det gjør seg ikke sjæl, liksom. Men om bygdedugnaden tidligere på dagen.

Som kjent er jo bygda mi suveren på dugnadsinnsats. Og denne gangen gjaldt det markeringa og åpninga av den nye kunstgressbanen utenfor flerbrukshallen.

Revygruppa hadde tatt på seg jobben med kiosk og kakesalg, og det passet meg som hånd i hanske, egentlig. Klok av tidligere sure vinder utpå den plassen, var jeg takknemlig for å holde til innendørs.
Og med min gode porsjon næringsvett, så visste jeg at det kunne slumpe ett og annet kakestykke om jeg bare holdt meg på plass.
Vi pynta etter beste evne, satte ut bord og stoler og hang opp plakat. Og inn strømma det kaker. Jeg tror nesten ikke det var ett kjøkken i Skotselva denne dagen som ikke hadde lukt av nystekte kaker i lufta. Et vanvittig sammensurium av private fat og stekeplater, som i etterkant sannsynligvis bytta eiere. Altså en typisk dugnadskakestand. Nå mangla det bare å få folk til å handle.

Dagen åpenbarte seg i all sin prakt, med sol og masse folk utendørs. Vi var nødt til å vifte vaffellukta ut døra for å lokke folk inn til oss.
Men værgudene spilte på vårt lag, og sakte, men sikkert krøyp nåla nedover på gradestokken. Og det varte ikke lenge før det regna og var sur vind ute.
Vår provisoriske kafeteria ble fylt til randen, og det var festivitas og fart.
Jeg elsker sånt!

I disse cupcakestider var det mange som leverte nydelige små kunstverk, oppsatt i etasjefat. Blant annet noen grønne med fotball på, som virkelig slo an hos fotballfolket.
Jeg sendte en nostalgisk tanke til den gangen det het muffins, og betydde noe søtt, flatt, i et papir.
Og følte meg ørlite granne gammel.
Men bare litt.

Jeg tror det gikk unna over femti liter kaffe, flere kasser brus og et ukjent antall kakestykker.
Jeg smakte på en eplekake, og tenkte på da vi som ungdommer prøvde å innhalere en røyk mens vi sa "eplekake" på innovern. Jeg fant ut at det ikke er noe mindre ubehagelig å gjøre dette med eplekake i munnen. Hosten i etterkant var i alle fall like voldsom.

Jeg fikk ikke med meg en eneste tackling av alle de fotballkampene som ble spilt denne dagen, men vet at kommunen stilte med eget lag. Og at en av dem gikk av banen, skadet.

Det er jaggu hardt i dugnadsbransjen.

God søndag!