Fjellhytta

Det rumler så godt i ovnen nå. I magen min også egentlig, men akkurat det tar Bonden hånd om. Han tok med seg Stivbeinten bort for å kjøpe pizza, mens jeg sitter igjen og kjenner på at hytta blir god og varm.

Jeg kan jaggu surmule og klage om fjellhytta, men det er litt ufortjent. Nå for eksempel, er det helt fantastisk deilig. Å høre et litt gammelmodig radioprogram i harmoni med peisen. Alle stearinlysa brenner, og påskekyllingene nikker og smiler fra vinduskarmen. Og Bonden har pakka med seg to gyldne til meg, og vet at jeg ikke liker paprika på pizzaen. 

Litt trist var det, å se at en liten fugl hadde rota seg ned pipa, og lå død inni ovnen da jeg skulle fyre opp. Bonden hadde et stille øyeblikk, før han bestemte at han skulle sette på litt netting.

Min erfaring med netting har egentlig holdt seg til strømpevarianten, eller vaskeposen som jeg også bruker til soppplukking. Men i det siste har jeg sett ulike typer netting, som brukes til å holde fluer vekk, til å redde jordbæra fra trosten, til å grave ned rundt muren mot jordrotter. Bondenetting. Landbrukets gaffateip.

Den skal nå redde fjellskogens fugler fra å falle ned alskens sot og aske. Og jeg vil tro gaffa ikke ville gjort samme nytten her.

Men ellers er jeg overbevist om at alt kan repareres med gaffa (eller Karlsons lim – Lillebjørnsk).

I taket henger en ravn. Den er svart som natta, men kom ikke inn gjennom pipa. Den var svart fra før. Og i en bærebjelke henger et kjempedigert gevir. Ganske mye døde dyr, for en Bonde som ikke jakter! Men det er rart med hva men finner rundtomkring om man er litt nysgjerrig.

Nå kommer maten, hører jeg.

God fredag!