Vanntankene...

Denne sommeren har vært preget av vann. Og da snakker jeg ikke bare om Frida og hennes lumske humør. Jeg tenker mer på vann, generelt.

For eksempel fant jeg kantareller i juli, en god del tidligere enn ellers, fordi det var så vått i sommer. Til gjengjeld har jeg i dag vært på sopping, i en fantastisk soppskog, for å oppdage at soppen faktisk har tørka inn av mangel på regn de siste dagene.

Hyttenurket har hatt vann opptil gulvplankene, og båten der oppe har gått under vann både med og uten mannskap. Bonden rodde over tømmeret til den svære krakken, og da sank båten på vei over, mens Bonden rodde alt han var kar om. Nå er et kammer i båten lekk, og båten går med snuta godt nedi vannet. Den er med andre ord best å bruke når det er badetemperatur.

Jeg har vært på vannvogna denne sommeren. Etter doktor Dyrego's anbefalinger ble cola stadig byttet ut med vann, og i løpet av fire måneder kan jeg ha gått ned nesten tre kilo på det der! En vannvittig fart på nedgangstidene..

Tidlig på forsommeren oppdaget Bonden at vannledningen på jordet plystra siste sangen, og hadde et akutt graveprosjekt for å avverge vannstans inntil det kunne gjøres riktig.
Den riktige gravinga foregikk denne helga, med gravemaskin og stengte kraner. Og påfølgende brun guffe som spruter ut av krana i poff og sprak. Helt greit å dusje i, for da ser det ut som at sola fortsatt har bruningseffekt. Ikke like bra til hvitvask, såklart. Men jeg har lært meg å vaske Bondens arbeidsklær i første maskin. De ser jo ikke rene ut etter vask uansett, de bare lukter bedre.
Og noe merkelig har foregått over hele linja. Både før, under og etter gravinga.

Først var det lite trøkk, noe som visstnok sier seg sjøl når det er en lekkasje et sted. Og deretter oppdaget vi at det var umulig å få kaldt vann i dusjen. Uansett hvor mye vi stilte på den, var vannet så varmt at det røyk av det.
Og så dryppa det litt under vasken, men ikke så mye at det er noe å skrive om her egentlig.

Men i dag da jeg skulle inn og tømme vaskemaskin var det masse vann utover gulvet. Og en sånn merkelig suselyd. Den kom fra et rør ved siden av dassen, der det sto noen små ivrige stråler ut i det fri. Så fantastisk praktisk jeg er, satte jeg en bøtte på skrå inn mot strålene før jeg gikk ut for å finne Bonden.
Han var akkurat igang med noe viktig traktor- eller motorsaggreier, og ville nok helst overhørt meg.
Men av hensyn til husfreden tok han seg en snartur inn på badet.
Jeg hørte ham romstere der inne, banne litt og forsvinne ut igjen.
Siden det er søndag kan man ikke ringe rørlegger, så han ordnet opp på egnehånd. Inntil videre.
Så nå har jeg ikke vann på badet.
Bortsett fra utover gulvet.

God søndag!