Treningsblogg II

Det går jaggu unna med treningsblogginga mi, gitt!
Nå har jeg bestemt meg for å kjøpe ei pulsklokke. Et belte til å ha under puppa som forteller at jeg snart stuper om jeg ikke senker tempoet. Eller som forteller at med dette tempoet vil ingenting endre seg før badesesongen 2015.
Jeg er dame, og syns godt sånne klokker kan være helt enkle. For å være ærlig syns jeg det holder at ei pulsklokke faktisk måler pulsen, og stopper der.
Jeg har mer enn nok med å holde meg på beina, om jeg ikke samtidig skal bruke energi på å trykke på knapper og programmere inn neste tissepause eller avstand til vasken.
Hvor mye tror du ei sånn klokke kan koste?

Jeg entrer sportsbutikken og ber om den enkleste av de enkle pulsklokkene. Hverken prisbevisst eller kvalitetsbevistt. Men til gjengjeld ganske målbevisst. Mannen, ja det måtte være en mann, ser på meg som om han måler hvor høyt han kan dra meg i pris. Så jeg gjentar: Den skal BARE måle pulsen min, og den skal kunne brukes også i nærmest bevisstløs tilstand.
Han tar med en nøkkel og går innover i butikken. Jeg forstår at dette er snakk om summer, siden godsakene er låst inn i et eget glass-skap. Prøver å telle dager til lønning og spør om de er dyre, siden han låser dem inn. Han drar litt på det, og svarer noe om at akkurat den typen jeg skal ha ikke er spesielt kostbar, siden den er så lite funksjonell. Den koster bare sju hundre kroner.

Her ville en hvilken som helst mann jeg kjenner gått rett i fella. For hvem mann vil vel ha på seg at de har brukt mange hundrelapper på noe som er lite funksjonelt, når de bare kan legge til en liten tusenlapp eller to for å få en vanvittig bra toppmodell som til og med kan kobles inn som sykkelcomputer!
Men jeg lar meg ikke lokke, for min sykkel går ikke på strøm. Helt ærlig går den sjelden i det hele tatt, sykkelen min. Men om den først skal ut på tur, så blir det med nistekurv eller badetøy. Ikke med sykkelcomputerpulsklokke.

Jeg bestemmer meg for den enkle, dysfunksjonelle varianten til bare sju hundre og mannen starter å lete i skapet. OG skuruhasettpåmakan, de har ikke flere av den typen inne! Eldstemann, som er med på handleturen sier at jeg heller kan kjøpe den fine, rosa til bare tusen kroner. Mannen lyser opp. Han øyner et håp til å selge inn en annen modell, så han holder lenge på døra før han låser igjen. Da han til slutt ser slaget tapt, anbefaler han meg faktisk å dra over til konkurrenten for å kjøpe en, fordi han vet de har helt like klokker der borte!

Tanken slår meg, at han er veldig hyggelig. Men så kommer jeg på at de sikkert ser på det som tap, å bare selge bunnmodeller. Så derfor vil han heller at jeg skal handle hos konkurrenten.
Uansett tar jeg med meg mine sju hundrelapper ut, og må innse at det ikke var dagen for å kjøpe pulsklokke.
Da blir det nok ikke trening i dag.

Nei, noe ska'n jo ha som unnskyldning.