Laurdag på Lauvnes

Det var pilkekonkurranse på Løvnes i helga. Som den ihuga og drevne pilkeren jeg er, møtte jeg opp i mannsterkt lag med Bonden, Tunghørten og tre gutter i passe alder. Jeg bar sekken med brus og kaffe og passa på at ikke den gamle firbente rota seg bort på isen. Sammen fant vi oss en plass langs kanten på solsiden, og prøvde å finne ly for en isende vind fra nord. Vi greide det ikke, for uansett hvordan vi satt oss, valgte plutselig nordavinden å svinge innom. Men det så ikke ut til å plage abborjegerne noe større. Abboren var visst så tung at snøret til Bonden røyk innimellom, og han måtte nedi med handa. Og ikke en eneste abbor slapp unna. 

På sånne pilkekonkurranser er det selvsagt regler. Man skal ikke bore nærmere enn fem meter til naboen, og all fisken skal kverkes med en gang. I tillegg er det mange tips, som å bruke fjørmygg som lukter godt for fisken, å ha med plastpose til fangsten og å være følsom i fingrene for å merke de bittesmå nappene. Men det  kanskje aller viktigste man skal huske på en sånn konkurranse, er at INGEN liker å snakke om fangsten sin før de står ved innveiinga til slutt. Supernysgjerrig og sosial som jeg er, stikker jeg stadig bortom noen gamle ringrever. Og jubler høyt og vilt når det napper hos dem. Så jeg ønskes ikke akkurat velkommen når jeg nærmer meg pilkehøla. 

Sjøl syns jeg pilking er no drit. Det er kaldt. Kald vind, kaldt å sitte stille midt på isen, og kaldt vann. Og skulle det slumpe en fisk, er jo den også iskald. Men en av de søte sidene ved Bonden, er at han liker at jeg er med. Når jeg tenker meg om, er det mye lettere for ham å holde styr på den gamle, firbente som ellers spiser abborhuer og river ned fiskesaker. Så da er det kanskje ikke søtt likevel, men heller praktisk.

Samma det.

I basen er det utdeling av bålkaffe, saft og kringle. Og da er det liksom ikke så ille at vi nettopp frøys på oss blåmerker.

Jeg har forresten noen erfaringer med å spise abbor, som bør deles. Men de dukker opp senere, i et blogginnlegg om "mat jeg skulle ønske jeg ikke hadde spist".