Påske = Båt?

Jeg hørte på radioen at folk pleier å bruke påsken til å sette ut båten. Eller i hvert fall pusse den.
I år skal du nok ha et bra bor for å komme gjennom isen med båten, men i fjor... I fjor var det virkelig varmt på disse tider. Og mens jeg sitter sånn og dagdrømmer meg bakover til varmere tider, kommer jeg på den gangen vi satte ut båten på Skogsvannet. Ikke i påsken, riktignok, men det var en deilig sommerdag for nesten to år siden.

Jeg hadde forelsket meg i Hyttenurket, og brukte mye av tiden der oppe. Det ble riktig så trivelig innendørs. Bonden mente jeg kom til å kjede vettet av meg der uten å ha noe å drive med, så han fikk tak i en gammel robåt jeg kunne bruke utpå vannet. Jeg så for meg trim og kos i kombinasjon, og stilte optimistisk opp. Den var slitt, men med litt rødmaling ble den like fin som ny. I hvert fall på avstand. For malinga han brukte, var resten av den han  malte låveveggen med. I tillegg til at Bonden har en egen malerstil, der han bruker kosten mest som sleiv til å helle på malinga med, så tror jeg låvemaling er laget slik at den aldri skal tørke helt.

Etter en evighets tørking, langt bortimot en halv dag, syns Bonden det hadde tatt lang nok tid. Det var fram med tilhenger, den lille blå traktoren og redningsvester til alle. Med traktor tar det nesten et kvarter å kjøre opp til nordenden av vannet. Siden det var såpass kort vei fant vi ut at vi kunne sitte oppi båten bakpå hengeren den lille stubben. Og fordi vi syns det så litt morsomt ut, satte vi oss oppi med redningsvestene på, og et par av ungene hadde dykkermaske og snorkel.

Vi var nok et fint følge der vi sto for å krysse riksvegen oppi Knivedalen. Bonden i bar overkropp og lysegult hår, med røde flekker her og der, på en liten åpen traktor. Og bakpå hengeren satt det fire stykker i båten med redningsvester og dykkerutstyr. Alle tviholdt i rekka, med låverøde hender.

Båten ligger nå ved Hyttenurket og venter på gode tider. Den har gjort nytta si i hauger og lass. Da Bonden lagde diger krakk til meg i fjor kjørte han delene opp til parkeringa og rodde de over vannet med båten. Han syns det ble mye styr med å ro flere turer, så han fylte båten til randen. Etter hvert som han rodde tok båten inn vann, og han rodde alt han var kar om. Han rakk akkurat over til bredden ved hytta idet båten sank. Det var heldigvis ikke dypt der, så han bare dro den opp igjen etterpå.

Og var nok en gang full av rød låvemaling.

Emil hadde litt mer flaks da han rodde over den lille Ja-krakken jeg fikk i fjor...