Kylling a la Pippi Langstrømpe

Et godt tegn...

Fuggelen smakte bedre enn den så ut underveis

Igjen har jeg tatt sjansen på å lage noe annerledes. I ekte Pippi-stil har jeg handlet inn ulike grønnsaker med tanke på at jeg sikkert finner på noe kjempegodt med dem. Og invitert UnniPunni for å være selskap og meddommer. Jeg har nemlig hatt ingefær liggende i påvente av at motet skulle vokse seg stort nok, og at jeg skulle ha de rette ingrediensene som passet til. Ingefær er liksom den greia jeg har elsket å hate i mange år. Fast bestemt på at jeg blir kvalm av det, har jeg unngått matretter som inneholder denne rare roten.

Helt til jeg fikk servert noe spesielt godt på Thaisjappa i Hokksund. Da måtte jeg innse at tiden var moden for å gi ingefær en ny sjanse på kjøkkenet hjemme. Jeg begynner å bli lovlig lei den samme marinaden som jeg har laget på gammel vane og feighet de siste årene, med blant annet paprika og kayenne.
Så jeg har lekt litt med tanken på å være helt gæren, og lage en ny marinade.. Med ingefær! UnniPunni er mer beleven med denne, så det var en selvfølge å invitere henne når jeg først skulle ta'n helt ut. Hun vet jo hvordan det pleier å smake, og hun liker det fra før.

Jeg hadde en halv lime igjen fra i går, så den skvisa jeg ut safta av og hadde i bollen. Og så raspet jeg et hvitløksfedd. Så langt, alt kjent. Ingefærroten lå krokete og rar på benken min, og jeg lurte nok litt på hvordan jeg skulle gå løs på den. Men siden jeg har suksess med rasping av hvitløk, falt valget på rasp. Jeg forsto at skrellet måtte av først, og siden jeg ikke fant potetskrelleren skjærte jeg av skrellet med en kniv. Det lukta faktisk ganske godt!
Først prøvde jeg med en liten bit, og etter å ha blandet og luktet litt mer, fant jeg ut at jeg tok halve rota.
Så bittelitt sukker, to kvernerunder med salt, ørlite kayenne, litt mer chili explosion og resten olivenolje. Tror ikke jeg glemte noe nå.
Jeg la fire kyllingfileter i en brødpose og helte på med marinade. -Surr, knyt, legg på vent.
Dynk grillkøl med tennvæske, vent.
Vent litt til, enda lenger enn du tror du skal. Vent.
Tenn grillen. Pooof! Vent.

Så kokte jeg byggris i porsjonspakker. Det gidder jeg ikke beskrive, for det står liksom på pakka.
Men jeg gjorde noe annet, som kan være interessant å følge med på.

Jeg har nemlig fått tak i noen beter, som jeg skrelte og skar opp i tynne skiver. Den ene typen var hvit med rosa og røde sjatteringer, og den andre var gul. Jeg brukte en av hver, for å sjekke om det var godt. Sammen med dette skar jeg tynne skiver av en halv søtpotet (skrelt, så klart) og tynne skiver av en løk. Trenger kanskje ikke nevne det med skrellinga igjen og igjen?
Og dette la jeg i ei sånn form av aluminiumsfolie som du kan kaste etterpå. -Dårlig miljøsamvittighet, men fornøyd likevel. Og siden jeg til stadighet har halvdøde urter stående på kjøkkenbenken, har jeg nok å velge i. Jeg dro på med litt estragon, timian og rosmarin. Kvernet to runder med pepper, -og kanskje salt? Det husker jeg ikke. Men i hvert fall olivenolje til slutt. Denne forma la jeg på den varme grillen.


Jeg har fått meg mangodeler, sånn som skjærer vekk kjernen. Og nå som det er så lettvint å tilberede den, blir den brukt til det meste. Jeg hadde en moden mango i kjøleskapet, og det virket fristende å blande den i salat med blader av babyspinat. Så da blei det sånn.
Jeg gnagde i meg kjøttet som var igjen på kjernen, og brukte resten til maten.

Jeg blanda mango og spinat, og heiv på litt maldonsalt. Om du ikke vet hva det er: Det er grovere enn fint salt, men finere enn grovt, og passer skikkelig bra til det meste, faktisk! Og siden gryna var ferdige omtrent samtidig, skjønte jeg at det var på tide å ta fram kyllingen.

babyspinat

varm byggris og kald mangosalat

                                       

                                                     

Da var det på tide å se hvordan det gikk med rotgrønnsakene, for UnniPunni hadde kommet. Hun syns det lukta godt, men hun var jo også ulvesulten. Så det var ingen garanti for resultatet, det at hun begynte å sikle.
Grillen var akkurat passe varm, og det var bare å få kyllingklinet ut av posen og ned på grillen. Nå skal jeg absolutt ikke si noe negativt om grillen, siden den er noe jeg har fått låne av min veldig snille nabo, Wenche. Og grillen gjorde jobben sin i aller høyeste grad. Kyllingen, derimot, var blitt såpass lealaus i marinaden, at den holdt på å falle mellom den litt åpne grillrista flere ganger. Heldigvis har jeg lang erfaring som sjonglør, så vi redda det meste før det falt ned i glohaugen.






Jeg benytter gjerne anledningen til å skryte av at jeg hadde dekket bordet for oss, og at maten var både sunn og lekker. Og du ser jo sjøl hvor lekker UnniPunni er, der hun sitter og smaker på fuggel. Så med sola på terassen og barbeint i skoa, kan vi godt kalle det Innafor.





Sånn helt til slutt kan det være greit å nevne at dette ikke er mat du bør lage om du skal bort samme kvelden. For det er noe som skjer innvendig etter at hvitløken, løken og de andre grønnsakene har fått godgjort seg litt. UnniPunni dro etter maten, og jeg har sittet alene etterpå. Heldigvis.
Naboene gikk inn, de orket sikkert ikke mer.
Og jeg fikk akkurat en melding, som jeg kommer til å gjengi her, selv om hun kommer til å drepe meg sakte når hun ser det...

"Du kan jo ta med i oppskriftbloggen at den maten ga EKSTREMGASS!!! Fy pokker å jeg promper!!!!!!!!! Og det lukter helt for jævlig!! Måtte kjøre med vinduene oppe helt til Vikersund.. -og tilbake...!"