Påsken. Den stille uken?

Det har vært så deilig med noen dager der fri og sol kom i samme slengen!

Jeg vet at noen kaller påsken for den stille uken, jeg vet det.

Og jeg vet at andre igjen ser på påsken som en fantastisk høytidsfeiring. Full forståelse for det også.

Jeg kunne sikkert nevnt noe om at vi har fri på grunn av menneskeofring, eller at vi burde avskaffet påskeferien siden det er så viktig å ikke markere all kristendommen overalt. Og fått i gang en haug med engasjerte folk til å kommentere dette, fra alle vinkler.

Men de som følger Hagegynga har nok fått med seg at skriveriene mine inneholder mer navlebeskuende temaer enn som så.

Så. Jeg tenkte det var på sin plass å fortelle litt om hvordan påsken min har vært.

Det har i hvert fall ikke vært mye i denne ferien som minner om ei stille uke. Bortsett fra rett etter at støvsugeren var gått istykker da eldstemann prøvde å gjøre reint bilen innvendig. Det bråket den kom med i forkant gjorde at det virket stillere enn vanlig da den til slutt ga opp og dro sitt siste sukk.

Men det var kanskje ikke det som utgjorde den største stillheten. For rett etter at støvsugeren takket for seg, sørget jeg for å kverke X-boxen til trettenåringen i huset.

DA ble det virkelig stille. Og vi var ikke engang startet på den stille uken.

Jeg trodde det kunne være sikringen som gjorde at støvsugeren ikke gikk, så jeg dro ut litt her og der i det gamle sikringsskapet. Det jeg ikke visste, var at når X-boxen er i bruk må man ALDRI ta ut sikringen. For det blir kortslutning inne i maskinen. 

Minstemann hadde brukt sine egne penger på den spillemaskinen, så han var ganske stum. En god stund. Og jeg tenkte det var best å vente til han sa noe. 

Vi hadde nesten vår egen langfredag der, på askeonsdag, mens vi tenkte på hva vi skulle si.

Vi er venner nå, for jeg lovet ham en Sverigetur i løpet av påsken. Den holdt nesten på å ryke, den også. For jeg kan jo ikke bruke bilen min akkurat nå. I påsken kryr det av refleksfolk langs veiene som bare venter på å klippe skilter fra EU-kontrollsyndere. Jeg har endelig fått time til kontroll, men det skulle tatt seg ut å blitt avskilta uka før jeg kanskje kunne fått den godkjent. Så den har stått parkert hele påsken, mens jeg har fått låne en gammel Toyota nå og da. Den gamle Toyota'n har samme sjuka som den gamle Vectra'n jeg hadde for et par biler siden.. Radiatoren er lekk, og den går faktisk på godvilje og kanel. Så eieren, en fantastisk kjekk, morsom, klok, flink og søt blikkenslager jeg kjenner, er litt skeptisk til å la meg kjøre den for langt.

Jeg er vant til kanelbiler, så jeg syns det er helt ukomplisert. Resten av kanelboksen ligger i bilen sammen med flere flasker vann. Og forresten er det jo Falck-medlemsskap på den bilen. Ren skjær luksusbil, spør du meg.

Uansett. Det ble ei råd med Sverige, så vi har fått vært litt Harry i påsken. Det har også blitt ei råd med hyttetur, helt uten kanarifugl i bur. Vi har vært på påskelunsj på Haglebu, vaska og fiksa kalesjen til snekka, jaggu vaska huset også, og vi har grilla på terassen (med naboens grill). I tillegg har vi sitti i sola og spist pizza med familie og venner, drikki både øl og vin når det har passa seg sånn, og proppa oss fulle av godis. Vi har gått tur i snøen, langs bar vei og holdt hender. Og vi har spist noen veldig gode måltider, både hjemme og borte.

Det er sikkert flere påskesysler jeg har glemt, eller i hvert fall ikke nevnt. Men det jeg vil fram til, er at uka ikke akkurat har vært stille. Ikke så lang jeg skulle ønske, heller. Selv om jeg har flere fridager enn håndverkeren min.

Påsken har vært innholdsrik, solfylt og god. Og jeg er sørpe forelska.

I morgen er det tilbake på trening. Tilbake på jobb.

Og så er det ikke lenge til neste langhelg.

ta taa