Prosit!

Jeg lurer på om Karma kommer og tar meg. Jeg vet at jeg i årevis har smilt litt av disse snufsende, gretne allergikerne og tenkt at det kan da ikke være så ille. Av de som har klaget over å ha så stor plen, og som lengter etter litt regn.

Vel, her får dere deres hevn.
Øyelokkene mine ser ut som små pølsebrød med ketsjup. Akkurat det kan i enkelttilfeller være positivt, for jeg pådrar meg en del sympati når det ser ut som om jeg er på gråten hele tiden. På butikken i dag fikk jeg faktisk gå foran en eldre dame som smilte forståelsesfullt til meg. Jeg smilte tappert tilbake og la på varene mine, først.

Jeg trenger ikke mer enn å bevege meg utendørs, før nesa viser sitt våpen. Det er enten potte tett, eller åpen kran. Eller en slags kombinasjon, der det ene neseboret virker helt tett, siden det ikke går an å puste gjennom det. Men likevel klarer det å dryppe en og annen dråpe fra det om jeg ikke passer godt på. Tror jeg aner hvordan gamle gubber har det med prostata'n sin.
Jeg har funnet en løsning. Som du ser, setter jeg bare i en kledelig propp, og har den der til den er tung og våt av tynt, blankt snørr. Den klasker i do når jeg bytter den, og inntil videre er det den eneste måten å fikse det på. Jeg vet det finnes nesespray og øyedråper og tabletter og allverdens. Men, hei. Jeg er ny i gamet, så gi meg litt slingringsmonn.

Noen velmente piller har jeg fått, og de sørger for at jeg halvsover hele dagen. Og om natten. Da hadde det vært fint å helsove, da. Om natten. Men denne karmaen er sterk, så det blir nok en liten stund til den gode, gamle nattesøvnen dukker opp.

Selvsagt ser jeg at jeg sutrer og klager nå. Og jeg vet at det finnes mange som har det helt forferdelig nesten hele året. Men noen ganger er det rett og slett godt å syns skikkelig synd på seg selv, om enn bare for ett lite øyeblikk. Det går jo over snart.

Og jeg har lært meg hvor viktig det er å sørge for å alltid tisse først, når jeg skal et sted. For å sitte i bilen og bli overrasket av to-tre nysekuler, krever sin blærekontroll.
Nok en gang kan jeg si jeg tror jeg aner hvordan gamle gubber har det med ... og så videre..
Kanskje ikke rart det er et begrep som heter gretne, gamle gubber?

Vi nyses!