Denne uka har jeg vært på kjøpesenter.
Jeg er ikke en drømmeshopper, siden jeg går fort lei.
Egentlig må jeg mest på do, fordi jeg som regel får i meg kaffe og softis, - en farlig blanding.
De fleste kjøpesenter har krisestedet lengst vekk fra alt.
Og innen du er inne, står øynene nesten ut av hodet, mens du tviholder på veska for i hvert fall å holde på noe. Jeg lærer jo aldri heller, da.
Softis inneholder fløte. Kaffe inneholder noe annet skummelt.
Men jeg har heldigvis god karma, så det går akkurat.
Og akkurat denne gangen oppdaget jeg noe bra.
Mens jeg satt der med beina rett ut og øra flagrende hørte jeg plutselig en veldig beroligende lyd.
Ut fra høyttalerne i taket sildret det vind og fuglesang!
Det var som å sitte på en velta trestamme en vakker vårdag, mens solstrålene trylla med gress og blader rundt meg.
Jeg tok meg i å tenke at jeg vil ha en sånn cd.
Så slo jeg meg i panna.
Hallo.
Jeg bor på landet, og trenger ikke gå mer enn femti meter før jeg faktisk er i skogen.
Hva med å ta en tur ut, rett og slett?
Være litt gæren og bare gå ut!
Så det ble en fin kveldstur den dagen. Og selv om fuglene hadde lagt seg for kvelden, var det både stjernehimmel og en magisk månesigd.
Som jeg opplevde, ironisk nok, inspirert av en dasstur på Gulskogensenteret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger