Reisebrev nummer fem fra Tante Grusom på tur. I dag har jeg blitt skremt.

Egentlig hadde jeg tenkt til å være inne på rommet i hele dag. Tenke seg til.
Noen ganger lurer jeg på hva som rører seg oppi her.
Man er faktisk ikke i Budapest for å sitte på rommet. Alene eller ikke.
Og jeg har en ukes trikk og metro til fri utfoldelse.
Så jeg kledde meg godt, med ull både her og der, og fant en trikk. Det beste med å ikke vite hvor severdighetene er, er sjansen til å treffe på noe helt genialt. Og gjett om karma var på min side i dag da! Jeg kom til et fantastisk sted med termiske bad. Vannet er i utgangspunktet over 70 grader, men kjøles ned til 40 før det brukes. Selv om det fristet å hoppe ut i det varme vannet, var jeg ikke akkurat kledd for anledningen. Så jeg snudde meg og gikk andre veien.

Forbi et cirkus og en zoo.
Inn i en park, fordi jeg hørte ungarsk folkemusikk. Og lukta mat.
Jeg kom til slottet. Og parken utenfor var full av folk og boder, musikk, grillrøyk og varm palinka.
Fordi det er påske har de en stor festival her, og jeg havnet rett oppi den.
Ungarerne tar konseptet pinnebrød til nye høyder, må jeg si. Denne brøddeigen rulles i sukker før den hektes på spyd over glødende kull. Jeg telte på alle knappene jeg hadde, om jeg skulle stå i en av de milelange køene. Men heldigvis hadde jeg ikke kontanter, så jeg slapp å velge.

Jeg traff på en fyr inni parken som sannsynligvis har sittet der en stund. For å være ærlig skremte han nesten vettet av meg. Jeg sto først litt på avstand, turte liksom ikke å gå helt bort. Men så klarte jeg ikke å slutte å se på ham heller. Og til slutt tok jeg noen skritt nærmere. Ett av gangen, takk.
Underveis tok jeg bilder av ham, mens jeg passet på at han ikke rørte på seg. Det var nesten så jeg følte at jeg gjorde noe galt i å ta bilder av ham.
Da jeg kom helt innpå, så jeg at han ikke hadde øyne. Det var bare to hull der øynene skulle vært! Enda skumlere enn hun som står på høyre siden av slottet i Oslo.
En liten guttunge løp rett bort og klatret opp på fanget hans, og jeg grøss over hele kroppen.
Navnet hans er ANONYMVS, og han har en penn av gull i handa si. Han kommer nok til å følge meg i tankene lenge framover.

Det var alt for i dag. Ellers har jeg heklet og irritert meg over at mellomromstasten på pc'n jobber deltid. Nå avslutter jeg kvelden med en øl i lobbybaren, for det er bare her det er internett. Forresten. Jeg lar det bli to, jeg.