Tyttebæret sliter om dagen

En ting er at den lampa du veit har begynt å blinke i noen svinger.
Det skjedde i høst en gang, og jeg kjøpte olje på Biltema. Og fylte. Bare så du vet det.
Jeg har også fylt en gang til etter det.
Så denne Opelen har det bedre enn den forrige.
Når folk sier at jeg ikke har peiling på bil, er det en sannhet med modifikasjoner. Jeg vet faktisk veldig mye om bil, og særlig om ulike måter de kan skjære seg på.
Så oljen har jeg noenlunde kontroll på nå.
Likevel.
Likevel har bekymringsrynka i bånnpanna kommet til syne.

For på vei til jobben i morges merket jeg noe kjent. Vifta blåste bare kaldt.
Merksnodig, siden den lille sliteren pleier å være god og varm allerede i enden av Bakkesletta. Jeg trodde en stund at det var fordi jeg var så trøtt, at det føltes så kaldt i bilen. For den målernåla som vanligvis forteller at motoren er for varm holdt seg på sin trygge plass, langt unna kokepunktet.
Til og med da vi parkerte i Vestfossen blåste det kaldt, så jeg skjønte det nok.
Jeg hadde bare ikke lyst til å innrømme det.
Noe var galt. Sannsynligvis noe med vannet i radiatoren.

Da jeg litt senere skulle opp til mamma på Fjell, i rushtrafikken, ble mine vage mistanker bekreftet.
Målernåla, som tidligere hadde vært så eplekjekk, slet seg nå opp mot hundremerket mens jeg kjørte på halv klutsj i lang kø. Det ble såpass urovekkende at jeg valgte å slå av motoren i slak utfor.

Fordi jeg har vært ute noen vinternetter før hadde jeg på tenninga. Jeg kjenner til dette med rattlås.. Og bremsekraftforsterker. Men det hjalp ikke stort. Bilen var og ble for varm. Selv med vifta på fullt.
Siden jeg likevel ikke hadde noe vann liggende i bilen satset jeg alt på å komme opp til mamma og få fylt vann der. Det gikk.

Mamma nevnte, mens hun fylte en halvannen liters flaske med vann, at dette virket kjent.
-Om kanskje flere av bilene mine hadde hatt noe liknende?
Jeg ga henne rett på den, og valgte å heller fokusere på den gode maten hun hadde laget til meg.

Siden jeg har erfaringen ventet jeg med å åpne radiatorlokket til etter middag, kaffe og en haug med sjokolade inne hos mamma. Om du skulle lure på hvilket lokk du skal åpne:    -velg det der det står en advarsel om å åpne sakte. Jeg kjenner til hvorfor den advarselen står der også, for å si det sånn.
Bilerfaring kaller man sånt.

Uansett. Tyttebæret har nok sett bedre dager. Den gangen den hadde egen garasje og ble tatt ut for en seiersrunde i helgene. Ikke i mitt eie, altså.
Men den er 23 år gammel, og bør vel merke en og annen rynke snart.

I fjor vinter var det en som rygga inn i fronten min, og stakk av. Mens jeg var på jobb.
Den trøkken var ikke snau. Det var en trist dag.
Men jeg har ikke retta det opp heller. Så til skrekk og advarsel kjører den rundt med bulk i venstre forskjerm.

Og ja. Jeg vet at eksosanlegget burde vært sveisa på igjen nå. Jeg har tross alt fått tilbud av en mekaniker om å få det fiksa for en billig penge. Men jeg venner meg altfor fort til rare billyder.

Jeg skjønner at det snart er nødvendig med et skikkelig bil-spa for å gjøre godt igjen all rovdrift.
Til helga, kanskje.