Den som ikke etterlater seg annet enn penger dør fattig.
Dette ordtaket har jeg klistret utenpå fløytekofferten min. -Men, Jane. Spiller du fløyte?
Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Men sist skolen hadde superopprydding fant jeg en tenor-blokkfløyte i koffert. Jeg spurte alle som var verdt å spørre, men fløyta var det altså ikke bruk for på bruket lenger.
Forresten var det noe galt med den.
Så den sennepsgule kofferten ble med meg hjem, og fikk sin egen lille plass i stua.
-Som allerede huser broderns piano, mormors trekkspill og Hawaiigitar, min første trompet og onkels stastrompet etter en jazztrompetist fra svunnen tid. I tillegg til en afrikatromme og tre gitarer.
Veldig lite av dette klarer jeg å spille på, så det er sagt.
Men jeg skal ha for innsatsen!
Jeg tør påstå at jeg har kommet et stykke lenger med gitaren enn med trompetene. Eller de andre instrumentene, om jeg skal være ærlig.
Og det er noe eget med å prøve.
Prøve å få til noe nytt.
Det er ingen utsikter til å tjene penger på noen av dem. Selv om jeg har fått tilbake litt penger med gitar og sang. Men at livet har blitt morsommere...
Og at jeg føler meg rikere!
Enda kan jeg le så jeg griner over Ludvig og min skogstur med gitar og likør.
Da Ludvik tok bilder av meg mens jeg spilte.
Hun sa hun skulle ta ett til, uten buksa. Jeg stussa litt, men gjorde som hun sa.
Trampa lett ut av bukseskinnet, og satte meg til å spille.
Det hun mente, var visst at hun skulle ta et til, der hun fikk med bare overkroppen.
Vi fikk ikke mye penger den kvelden, Ludvik.
Men Herremin hvor rike vi ble!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger