Hvit. Og lang. Lang nok til både matlaging, måltider og lagring.
I dag har jeg brukt mange timer på sistnevnte. Lagringa.
Jeg har rydda meg lagvis nedover, - det er merkelig hvor mye som kan stables inne i det ene hjørnet.
Det starter med en ren, hvit benkeplate.
Og så er det en dag jeg ikke rekker å åpne posten med en gang, og legger den oppå de bladene jeg skal lese en dag. I morgen, kanskje.
Og før jeg vet ordet av det, er tårnet faretruende høyt og ødelegger utsikten fra kjøkkenvinduet like ved. Når en av de virkelig tunge fluene begynner å surre i vinduskarmen utgjør vingeslagene en fare for ras, og det er på tide med våronn på benken.
Jeg nøler litt nå, kjenner jeg.
Men jeg skal altså dele mine benkefunn med den som gidder å lese så langt.
I tillegg til regningene, som til sammen kom på en halv månedslønn inkludert purringer, har jeg sortert resten. Og lovet meg selv dyrt og hellig at dette er siste gangen. Nå er alt lagt klart for å suges ut av kontoen så fort lønninga smetter inn i morgen tidlig. Og alt er satt inn i permer. Med skilleark og nummerering.
Det er et strengt skille mellom privat og Ordbobler. Heldigvis for Ordboblene.
Jeg fant bilderammene som mamma skulle få til jul, med bilder av Gutta Krutt. Og jeg fant takkekortene fra konfirmasjon (i juni!) Fy Skam!
Jeg fant også igjen de to mikrofonene jeg har lett etter, en juleduk på rull, en sparegris, en pynteku, et garnnøste, forskjellige saker jeg har tenkt på som inspirasjon til artikler. Og den nye blyantpennen med supertykk tupp.
Det er mulig eldstemann blir glad,for jeg fant innleggene til skihjelmen hans. Ikke mindre enn TO bokmanus (ingen av dem var Hagegyngemanus), en pakke papirlommetørklær og en lommekniv. I tillegg til rosemiddel, lader til iPhone, et gammelt hotellnøkkelkort og en engangsmaske for munn-til-munnblåsing.
Ja. Jeg ser det sjøl.
Det var derfor jeg nølte.
Det er bare så himla fort gjort at ting hoper seg opp, når jeg ikke tar tak i det med en eneste gang!
Og ved å innrømme det for hele verden, legger jeg et press på meg. Sånn at jeg ved en senere anledning kan fortelle at Nu går alt så meget bedre..
Og fram til da
... Skal jeg holde min benk ren og klar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger