Æsj, jeg måtte gå hjem fra jobben med hodepine i dag. Jeg er ikke mye å skryte av med hodet pakket nede mellom skuldrene og kragebeinet, det ene øyebrynet tett på neseryggen og det andre øyet lukket. Den hodepina der kommer liksom alltid kasta på, og aldri beleilig. Til gjengjeld ser den seg tapt når jeg hiver innpå med tabletter, og ettermiddagen har på en måte gått seg til.
Etter å ha fått kjefta sånn passe masse på Gutta Krutt, spist noen brødskiver og fyra i ovnen, er jeg nesten like god som ny. Nå ligger jeg og halvsløver i sofaen mens jeg hører en gjeng unger base i snøen ute i hagen. Siden de likevel er der ute, har jeg fått dem til å hente mer ved for meg, så kvelden ser ut til å bli fin. Flisa prøvde å drepe et allerede ganske dødt strikketøy i trappa, og ble hivd ut på bare poter i snøen. Han sendte meg et blikk som prøvde å gi meg dårlig samvittighet, men han klarte det ikke. Jeg har et hjerte av stål.
Eldstemann har noe i nærheten av husarrest, og får ikke gå ut før alt av lekser er gjort. I tillegg har han pliktene sine som må gjøres, så han føler seg nok som en husslave nå. Men det bryr meg egentlig ikke, det heller. Sånn går'e, når'u kødder med Morrari!
Minstemann har hatt utviklingssamtale med lærer og mamsen i dag, og det er som det er. Derfor gjør han også leksene sine fint i dag, før han stryker på dør. Jeg har tenåringsgutter, med alt som følger med.
Men nå er fredshalvtimen min over, jeg har lovet nabo'n sein middag i dag, og fikk akkurat melding om snarlig ankomst. Da blir det å hive seg rundt, for å finne noe godt, raskt og sunt. Som kan se ut som jeg har brukt lang tid og mye energi på å lage. Det blir aldri feil med fisk, eller kylling. Kanskje jeg skal ta litt av hver?
DET har jeg ikke prøvd før, så det blir sikkert godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger