- Skal bygges ut av gledje

Jeg har fått meg et piano i stua.
Eller, fått og fått. Det er på lån fra storebror som ikke hadde plass lenger. Stua mi blir liksom aldri for liten til å dra inn ting det går an å få lyd i..
Og, piano og piano. Det er et sånt elektrisk, uten den store kassa bak. Men det har tunge tangenter og sånn pedal, så det er visst slett ikke verst å spille på.
Bortsett fra at jeg egentlig ikke kan spille piano, da.
Og at jeg ikke har hverken forsterker eller rett plugg akkurat nå.

Nå er det mye jeg egentlig ikke kan spille, som for eksempel den hawaiigitaren etter mormor. Men jeg har da plass til den likevel. Og hvem vet, om det plutselig en dag kommer noen innom som vet hvordan de spiller på en sånn? Eller, at jeg plutselig en dag finner ut at jeg skal lære meg det..

Jeg gikk da virkelig på orgelkurs i andre etasje hos Ljosland musikk i min barndom. Men jeg imponerte ikke med de største talentene. Broren min, derimot, spilte fletta av de fleste. Han kunne ingen noter, det kunne jeg. Han lagde musikk, det gjorde ikke jeg. Sånn var det med den saken.
Jeg tar det igjen med iherdig øving da, det skal være sagt.

Og på lærerskolen måtte jeg jo lære meg å kompe på piano, i forhold til band og samspill i musikken. Så jeg kan noen akkorder. Det får være bra nok til å anskaffe forsterker og plugg.
Så langt, alt vel.