Vintersol

Januar.
Vanene sier at det er iskaldt, hvitt og tørt.
Dagene forteller noe annet.
Regnet på  rutene, det mørke, våte altet.

Januar er for en gangs skyld like mørk og dyster som november.
Men det er utenpå.

For vi vet.
Sola snudde i desember, og i dag er dagen allerede 2 minutter og 34 sekunder lengre.
Og om et lite øyeblikk er det Primula overalt i butikkene.
Med de sterke fargene og den fine lukta, kjøpes i flertall for å huske på våren som kommer.

Ja, da. Det er trist for alle som liker å gå på ski. Til og med jeg kan kjenne litt på den, faktisk. Selv om jeg ikke trodde jeg kom til å si det på en god stund.

Men denne vinteren er en god start på resten, uansett.
Jeg har trua.

Jeg har enda ikke falt av tredemølla i søvne, så det skulle ikke forundre meg om jeg har funnet løsningen for meg. Det er jo genialt å trene før man våkner likevel. Da kan dagen gå som det rotteracet den har lett for å etterlikne, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for at jeg aldri rekker å trene. Det er unnagjort lenge før jeg skjønner hva som foregår.

Og når det gjelder hjertet mitt er det ikke bristet. Det er bare realitetsorientert.
Jeg er bra nok.
I massevis.
Det er du også.

Har du tenkt på det?