Jeg leverte et bokmanus i sommer, og ingenting skjedde med det. På en eller annen måte ga jeg litt opp der.
Jeg tenkte nok at skribleriene mine var uinteressante likevel, som Bonden prøvde å fortelle meg.
Men så fikk jeg vite at den personen jeg hadde sendt manuset til sannsynligvis ikke hadde sendt det videre, og ikke lenger jobber i det forlaget. Og at jeg burde sende inn på nytt. Optimismen er liksom aldri så langt unna, så jeg tror jammen jeg skal pakke inn og sende manus dit en gang til.
Eller et annet sted.
Når det gjelder kjærligheten, som jeg oppdaget på en vannvittig måte, opplevde jeg at jeg har mye mer å gi enn jeg var klar over. Ubetinget.. Ja vel, så fikk jeg meg en ved nesa, men det hindrer meg fortsatt ikke i å gledes over at jeg faktisk kjenner så sterke følelser. Jeg er sikker på det er mer der, og kjenner ingen trang til å gi opp.
Hegagynga mi står igjen på plenen til Bonden, med føttene nesten begravd på grunn av det tunge taket. Men det gjør ingenting, jeg håper han får noen fine ettermiddagstimer i den til sommeren. Jeg har en fin plass på verandaen med plass for en ny, om det skulle dukke opp et behov når sola begynner å varme igjen.
Trening, som de siste årene har vært preget av fravær, ga meg stor glede for noen år siden. Jeg har tatt opp igjen den gleden, og drar med meg SuperUnni i dragblåset. Ikke så hårete mål, for å slippe ned-som-en-skinnfell-følelsen. Men jeg tror jaggu det skal gå. Fordi jeg liker følelsen det gir meg mens jeg gjør det, og ikke bare etterpå.
Gutta Krutt blir unge menn i disse dager, noe fjoråret minnet meg på i små stikk. Jeg skal virkelig ikke utlevere dem på noe vis her, men kjenner litt på at de ikke lenger er mammas små gutter. På badet står nå både deodoranter og faktisk barbersaker for menn. 2014 er det året Emil konfirmerer seg, og det kan bli spennende å se hvor det selskapet holdes, siden jeg hadde holdt av lokale til feil dato. Og i februar blir Mikkel også tenåring. Da er en epoke over, liksom.
Den nyinnflytta pusen Flisa vil sannsynligvis dekke alle mine mørke plagg med et loddent, gulaktig slør i løpet av året som kommer. Jeg vet jeg har sagt at jeg ikke skal ha katt. Og at jeg hater de små hårene som legger seg på innsiden av neseborene og som klistrer seg fast i lipglossen min. Jeg vet det. Og forresten ligger han akkurat nå og slikker seg sjøl i rompa. Men likevel..
I løpet av året har jeg fått testa ut mine kvaliteter som megler, eller diplomat om du vil. Og uten å gå i nærmere detaljer, vil jeg si at jeg imponerte meg selv med å holde hodet kjølig og hjertet lunt. Flere ganger. Så det kan tenkes jeg nå sitter og skryter litt av meg sjøl. Jeg tror faktisk at en del vonde konflikter ble litt lettere å takle for de involverte. Jeg syns også at jeg både på jobb og privat har imponert meg selv med å holde meg til saken der andre har syns det var vanskelig.
Ja da, jeg vet at jeg ikke har gjort det hver gang, og at jeg tilogmed har avsporet andre i viktige saker.. Men dette innlegget skal faktisk få meg til å sitte igjen med mestringsfølelse, optimisme og inspirasjon. Så jeg velger å tenke på de gangene det har slått bra ut.
Etter hvert som jeg sitter og tenker på hvordan fjoråret var, både når det gjelder familielivet, reiselivet, pengelivet, sexlivet, arbeidslivet, samlivet og singellivet gjør jeg opp en slags punktliste for mine egne leveregler for 2014.
Det koker kanskje ned til ei kort punktliste, men det ligger visst mer bak den enn jeg først tenkte.
- Punkt 1:
Ha trua på deg selv, Jane!
Respekter dine egne tanker, følelser og ditt eget arbeid.
Din egen tid er det viktigste du har å bruke på deg selv, og andre kan få del i den om det gir deg noe tilbake.
Dine egne behov skal faktisk gå foran andres, fordi du fortjener det. Ikke nødvendigvis på bekostning av andres, men likestilt, om ikke annet.
Det du bidrar med i livet er verdt mer enn gullskoa du burde gått rundt i.
Janteloven kan dra til Helvete.
- Punkt 2:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger