Det nye året stryker oss mildt over kinnene.
Som en oppmuntrende hånd når hodene er bøyd.
Ja vel, så vet vi ikke enda hvor vi skal
Og vi er ikke sikre på hvordan vi havnet her.
Men den myke pusten av ny luft er som en stifinner.
Uansett hvor den fører oss, er det dit vi skal.
Og vi har tiden.
Og ønsket om å finne det ut.
Sammen, eller hver for oss.
Tiden ligger i den nye luften, tiden er den eneste som vet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en hilsen til Hagegynga her. Jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger