Advent

Midt i advent. Tiden som kalles ventetid. Jeg kjenner ikke mange fibre i kroppen min som faktisk venter nå. Det jeg rekker i løpet av disse små ukene i desember minner ikke så mye om venting.

Nei, gi meg heller ord som adhent, adrydd, advask eller adbak. For i disse tider bytter jeg lett ut venting med henting, isskraping, retting, vasking, rydding, julebording, klesskifting og ørlite grann soving innimellom fyring, feiring og fresing. Jeg rakk liksom ikke å finne fram adventsstaken før den første søndagen, så nå må jeg tjuvbrenne ett lilla lys så det ser ut som det har brent en kveld, før søndag. Ikke noe problem å ta det sånn litt og litt, egentlig. Jeg vet ikke helt hvor den adventsstaken ble av heller, da jeg rydda den bort i sommer en gang.

Men dagene tikker og går, enten jeg vil eller ikke. Og før jeg vet ordet har det allerede vært julekveld, -kommet på meg som den kjerringa jeg er. Og sannsynligvis har det gått bra i år også. Jeg tror nok at jeg lener meg godt til Prøysen den siste tiden mot jul. Han vaska gølvet og bar inn ved, han. Og så satte han ut fuglenek og pynta treet. Ingen som masa om vask av tak og vegger der, nei. Eller sju lange og sju breie kaker. I bunn og grunn var han også bare så vidt innom julepresanger også, så jeg trenger kanskje ikke lage stort mer enn ei skjærefjøl i år. Det er tanken som teller, har jeg hørt. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

I denne måneden samles vi ikke ofte til middag hjemme på kjøkkenet. Nei, det er så mange vi skal rekke å lunsje med, eller invitere på mat, eller spise sammen med på julebord og møljelag at det kan bli vanskelig å finne tiden til å lage en vanlig middag hjemme. Til gjengjeld spiser jeg altfor mye uansett hvor jeg er, så det blir ikke noe slankekur av den grunn. Jeg starter juleforberedelsene i november med én kjole, og etter hvert som jeg spiser meg gjennom desember ender jeg gjerne opp med en annen kjole i størrelsen større. Det blir nok en nyttårsaften der jeg lover meg sjøl at neste år.. neste år skal det bli andre boller!

Julekonsertene i kirker og kultursaler er det aller fineste med advent, syns jeg. Inne i disse boblene er det ikke rom for stress og jag. Bare nytelse. Jeg husker ett år, på julekonsert i teateret. Vokalisten kom barbeint og de hadde et ekte Hammondorgel på scenen. The Real Thing tok meg med storm, og jeg kjente tærne krølle seg i skoa av rein lykke! Siden har jeg fått med meg flere av julekonsertene deres, i tillegg til de andre jeg vil ha med meg. I fjor dro jeg alene på konsert med Hokksund Mannskor, og fikk meg noen bakoversveisne overraskelser. En helt vanlig mann fra Maxbo, liksom, sang fletta av gåsehuden min. Og ungdommer helt i starten av tenåra spilte saxofon og trompet så tårene trillet. For ikke å snakke om julekonserten med Bonden! Tre sopraner fylte kirken med sine nydelige stemmer, og Bonden hadde til og med på seg dress. Det siste var nok overraskelsesmomentet den kvelden.

Det er likevel én julekonsert jeg ikke kommer til å få med meg. Og av alle, er nok denne den jeg aller helst ville hørt. Min venninne, Nina Jeanette, skal holde julekonsert i Vikersund. Det er selvsagt akkurat den dagen jeg har fylt til randen med andre ting, fra morgen til neste morgen. Jeg regner med at det er sånn for flere i denne adventstiden.

Nå har jeg forstått hva advent kan bety, om vi ser bort fra det kristne budskapet:
Det er rett og slett den ventetiden, der vi venter på roligere tider. Juleferie fra skolen, stengte butikker, lange kvelder og enda lengre morgener.

Så jeg skal tenne mine to lys på søndag, og tenne de med glede.
God advent!