Julepresanger i Eikerbladet

Julepresanger. 

Noe helt annet enn juletresanger, selv om det bare er én bokstavs forskjell.

Du grønne, glitrende juletresang og Så går vi rundt om en juletresang er ganske fine begge to. Men de handler tross alt om treet som julepresangene skal ligge under. Og presangene skal pakkes opp under nøye tilsyn av hele familien, gispes over, takkes for og legges pent på plass sammen med de andre julepresangene.

I forkant av dette skal de skrives ned på en ønskeliste som gis til tanter og venner, samles inn i handlekurv og betales med svimlende summer. Før de tas med hjem og pakkes inn på spisestuebordet etter alle kunstens regler. Og de reglene er mange nå. For det er ikke bare, bare å pakke inn julegaver lenger. Dagens catwalk lever i beste velgående under juletreet, takk.

Å pakke inn en julepresang betyr at du må kunne matche papir og bånd, gjerne i flere lag med ulike fargenyanser, og gjerne splittet opp i strimler istedenfor den gammeldagse, litt sidrompa krøllen som du lager med saksebladet. Hjørnene skal være brettet, ikke bøyd, og i hvert fall ikke klumpete. Dette kan være en utfordring om du har kjøpt litt tykkere, håndlaget papir fordi det var så in i år.

Og kortet. Du skriver vel ikke sånne enkle pakkelapper lenger? Pass på fargenyansene også her, og skriv helst på et visdomsord med en egen kalligrafipenn.

Julepressanger. 

Som i julepress-anger.  Ordet passer ganske greit til den angeren som kommer etter at du har prøvd å følge julepresset siden midten av oktober. Om du har prøvd da. Det har ikke jeg.  For med unntak av julesangene, som jeg spiller fra november, har jeg lyst til å tenke at jula er ei fin tid i slutten av desember, der vi kan senke skuldrene og heve kosefaktoren. Med fritid og høytid, langbord og muligheten til å gi gaver til de nære og kjære. Det blir kanskje så som så med trender. Disse rullene med gavepapir er kjøpt inn ganske billig. Papiret skal jo av uansett.

Mine julepresanger blir pakket inn på spisestuebordet. Det kan tenkes jeg ved en feiltakelse får pakket med noe av det andre som ligger på det bordet også, fordi jeg samtidig har brukt bordet til å legge sammen klær, rette tentamener og sortere sokker. Så om noen får en nyvasket sokk av meg til jul sammen med spekefjøl eller bok vil jeg gjerne ha den tilbake. Sokken altså.

Det altfor tynne gavepapiret lever sitt eget liv, og i det jeg klarer å få løs litt teip, har jeg mistet grepet og må brette og dra på nytt. Teipen viser seg kanskje å bli akkurat litt lang, og klarer å klebe seg fast til seg selv når jeg skal ta bedre tak i presangen. Godt jeg har en hel rull å ta av, med både papir og teip. Det gjør sikkert ikke så mye med noen få klumper i hjørnene. Hjørnene er snedige. Når jeg skal samle den ene siden, tyter presangen ut i den andre enden, og jeg må skjøte papir. Det går unna med teipen. Og noen presanger er faktisk ikke mulig å pakke inn i det hele tatt, fordi de er så uskikkelige. Papiret krøller seg eller ryker på utsatte steder, så jeg må ta et nytt lag på utsiden.

Men med en ukuelig optimisme og litt oppoversvetting går det meste. Så jeg kan gi fra meg en pose med ferdig innpakkede julepresanger, ferdig navnet og merket. De pakkelappene jeg vet jeg har et sted må jeg nok bruke neste år isteden, for de er sporløst forsvunnet nå. Jeg har heldigvis liggende en stor sprittusj, og den glir ikke av med det første. Og det beste med det hele er at jeg ser veldig miljøbevisst ut, siden pakkene mine ser ut som om de er pakket inn i brukt papir, etter all skrukkinga underveis.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til innkjøp og pakking av dine gaver, om du ikke allerede er ferdig. Og skulle det skorte med gode ideer, så husk på den geniale “det er tanken som teller”. Å pakke inn en tanke kan kanskje virke enda vanskeligere enn en vanlig presang. Men det er bare å brette eller krølle sammen papiret, og tanken kommer garantert fram da vedkomne åpner.

God julepresang!