Stille natt...

Lille julaften.
Gutta er levert, det er ikke min tur i år.
Juleklemmer i gangen, husk å henge opp skjortene deres nå da. Og kos dere masse.

Bonden skal brøyte nå som snøen har bestemt seg for å ta en tur. Selv om han er sylte forkjøla. Det er heldigvis varmeapparat i traktoren, sier'n. Og tar seg en runde med fresen. Siden jeg ikke er så god på sånt, kommer jeg på at jeg har glemt å kjøpe surkål og poteter. Og riskrem. Slikt går ikke an. Best jeg drar ut og gjør litt nytte for meg.

Jeg kan ta meg god tid på senteret, snakke med gamle kjente, ta en kaffe eller to.
Julesanger over alt, og hyggelige folk.
Jeg liker egentlig julestria jeg. Hjemme har jeg lagt lista passe lavt til å rekke å kose meg litt.
Jeg fikk da vasket vinduene i går, og gardinene. Og gulvene, faktisk. Så jeg syns det fikk holde.
Og i dag tidlig rakk jeg å vaske dassen akkurat før frokostfolket kom.
Klesvaska stablet jeg oppå hverandre inni dusjkabinettet og klemte igjen dørene så det ikke skulle falle ut på intetanende, fornødne gjester. Og håpet at ingen ble nysgjerrige på hva som var der inne.
Frokosten med nære og kjære er kanskje den fineste juletradisjonen jeg har. Gutta som våkner til julestrømper, og som ser TV i pysjen til godtfolket kommer. God tid, lav kleskode og varm kaffe.

Jeg har grublet litt de siste dagene, på hvordan jeg skulle få meg en julekonsert, siden jeg ikke har fått vært på noen enda. Og dagene har tikket mot julaften.
Men i kveld har jeg altså fått det til. Jeg rakk til og med å få med meg mr Pomeroy, Winterbottom og resten av gjengen til Sophiegirl før jeg dro. Bonden lå forkjøla og gåen på sofaen. Og som den omsorgsfulle og empatiske husfruen jeg er, valgte jeg å dra på konsert så han skulle få litt ro.
Med en baryton som fikk pelsen til å strekke på seg helt fra tærne og opp til nakken, tok Jan Morten Helgestad ansvaret for å levere Helga Natt, som siste nummer.

Ut i nattemørket, som virker litt lysere når lette snøfnugg i milliontall danser rundt lyktene.
Veien er helt, helt hvit. Ingen lyder.
Jeg møter to brøytebiler, og det er alt.

Trærne bøyer greinene ned mot veien og det henger istapper i glassene på gatelyktene.
Ja, det er en stille natt.
Tenk at stille kan være så vakkert.