Slikkmunn

Bo- Bo- Boligveien Konditori,
Legg aldri 'gjen sjela di der...
(fritt etter Kong Sunde)


SuperUnni og jeg har i dag prøvd ut uttrykket "Jo flere kokker.."
Vi har lest trendye dameblader som forteller at gode venner har med seg selvlaget godis til vertskapet, og vi skal da ikke være dårligere enn noen, skal vi vel? Oppskriftshefter er lest, ulike matvarebutikker er trålet og et uvisst antall kilo sjokkis, sukker, sirup, melis, nougat, nøtter og marsipan -både ekte og litt mindre ekte- er kjøpt inn. I tillegg til mangochutney, som skal være så in i år. Og selvsagt Marshmallows. De kan alltid brukes til noe godt, om de så grilles på et stearinlys underveis.
Argumentet med at det er besparende å lage slike gaver selv, vakler mens vi bærer inn og plasserer godsakene på benken.
I forkant på bildet ligger de fantastiske papirformene som vi bare måtte ha da vi var på Ikea i høst. Og som jeg glemte hjemme i dag, og som vi måtte kjøre og hente før vi kunne starte konditorvirksomheten vår.
Vi prøvde selvsagt å få tak i små papirformer i alle butikkene vi var innom, men det nærmeste vi kom var metallformer til stearinlys. Og det kunne vi jo ikke ha, det ville ødelegge hele stilen, liksom!
Planen er å gi små gaver til det faste vertskapet for Møljelaget, i tillegg til små overraskelser delt ut til kollegene på skolen. Ingredienser og oppskrifter til hele sju slag med godis ligger klart. Vi er reine på henda og har spist oss mette før vi starter. God plan, gode venner, gode oppskrifter, gode råvarer, og det aller viktigste: Gode kokker. Dette må bare bli godt!

Først ut er sjokoladefudge, som i oppskriften skal koke ca 12 minutter for å bli fast, men ikke hard. Etter førti minutters røring er den fremdeles tyntflytende. Så jeg slutter å røre. Da skjer det saker og ting. Her får vi bruk for marshmallowsene og peanøtter. De flittige ungene våre har i oppgave å dele opp de hvite skummet, noe som viser seg å være sticky business. Vi må skrape det løs for å få det oppi kjelen, og alt sammen stivner og blir hardt mens jeg blander etter beste evne.
Jeg må si jeg liker at vi har varmt vann, og oppvaskmaskin.

Bildene til høyre viser oppskriften, og bildet til venstre.. Det er mer som i virkeligheten. Vanskelig å vise på et bilde hvor hardt det rakk å bli før vi fikk det ut av kjelen. Men det lukta godteri og kommer til å bli helt ok å suge på. Om vi får delt det opp.

Så skal  vi lage Chilimarsipanbrød. Som visstnok kommer til å bli vår nye favoritt, om vi skal tro teksten. -Noe vi forøvrig har lært oss i kveld, at er et rent salgstriks for nyere greier man prøver å få solgt inn...
Den fantastiske mangochutneyen skal blandes med marsipan og pensles med smeltet sjokolade. I følge oppskriften blir det som plankekjøring å regne. Vi finner fort ut av det å kjøre planker ikke nødvendigvis er en enkel jobb. Å smelte sjokolade. Og så pensle den tjukka gørra utover små, bløte marsipanpølser er ikke bare vanskelig. Det er til de grader så oppskrytt, og forresten ble våre marsipanbiter mer og mer like brunsnegler etter hvert som vi fikk dekorert dem.

Med hakka pistasjenøtter og konitorgrønnfarga perlesukker, ser de faktisk ut som små hagefiender der de ligger og vrir seg utover brettet. Tror ikke de blir en gavesuksess, egentlig.

Vel. Vi lagde også cornflakeskonfekt. Det er nesten det samme som risboller, bare ikke så godt. De har SuperUnni gjemt, så jeg får ikke tatt bilde av dem. Jeg smakte på en i stad, den vil nok stå i fred for meg uansett.
Jeg vil nødig virke utrendy. Men jeg syns faktisk både marshmallows, karamell og nøtter er best hver for seg. På gamle måten.
Og helst uten kokesjokolade og nougat blanda inn.
Men vi har jaggu laget julegodis sjæl i år, selv om det stoppa på tre slag!

Og de bittesmå papirformene det var så viktig å få tak i, se de får vi nok bruk for ved neste anledning også.