Jane lærer nye saker.

For ei som er vant til å se utendørs arbeid fra hagegynga, er det veldig lærerikt å skulle ta ansvar for egen boligs velferd.
Nå er det på høy tid å male veggene ute.
Det var det i fjor også, og året før der. Og det før der.
Så dette er absolutt siste frist for å redde hushelsa.
Og før jeg kan starte å male, er det såvisst en god del som må ordnes.

Veggene må først vaskes.
Jeg har fått en pressesprøyte av Kaptein Klok, sånn til å ha vaskemiddel og vann i, som pumpes opp.
Fra Hagegyngas vinkel ser dette helt kurant ut, og det meste står på såpekanna. Hvor vanskelig kan det være, liksom?
Det som ikke står, derimot, er hvordan vannet skal fylles oppi dunken etter å ha målt opp vaskemiddel. Jeg brukte hageslangen med den spyletuppen på, så hele verandaen fylte seg opp med skum før jeg rakk å tenke. Litt kraftig trykk. Ja, jeg ser den.
Jeg skulle låne en vaskekost av naboen, men han var ikke hjemme, så da ble det oppvaskkosten. Heldigvis kom han rett etter første meteren, så da ble det ei råd. Det er lett å forstå at det tar tid med en oppvaskbørste. Mye gaffa, og piassava'n ble omgjort til proft verktøy.
Det kan tenkes han smilte for seg sjøl da jeg tørket under taket med håndkle. Men jeg ville jo slippe de dråpene.

Dette er litt av skummet som begynte å leve i såpedunken da jeg fylte den opp med vann.. Og superverktøyet mitt.

Så kom jeg på at det var lurt å skru ned forskjellige ting fra veggen før jeg vasket. Jeg har da verktøyet i orden, så jeg løp inn og fant stjernetrekkeren min. Og saksa, og en skarp kniv. I tilfelle.
Markisa over kjøkkenvinduet har vært løs en stund, og jeg bruker den aldri. Så da jeg forsto at den var nesten umulig å få løs hel, valgte jeg den bort fra lista over ting å ta vare på. Jeg skrudde løs skruene, røska og dro litt, fant ut at kniven kom til nytte og skar vekk duken. Naboen sto og kikka litt, og lurte på om jeg trengte litt hjelp. Jo, takk, om du kan mose denne for meg?
Han vippa den av festene sine, og sa Sånn.

I tillegg til markisa, var det mye mer skrudd fast i veggene mine enn jeg kunne huske. Så stjernetrekkeren gikk nesten varm et øyeblikk, før jeg kunne samle alt i en haug. Ingenting av det er noe tess etter at jeg har skrudd det ned. Bortsett fra de hektene til markisa, da. Men den har jeg jo skåret opp, så da slipper jeg å ta vare på festene også.

Dustemarkise. Og dustelampe.

Nå er jeg inne for en matpause. Skikkelige arbeidsfolk har jo det. Naboen er snart ferdig med sitt andre strøk maling, så han ligger litt i forkant. Når jeg tenker meg om, er det gunstig for meg. For da kan jeg overta maleutstyret hans når han er ferdig, så jeg slipper å kjøpe nytt.
Jeg har fått lånt en laaaang stige til gavlveggen, men tør ikke gå opp i den. Så jeg venter på minstemann som skal ta det. Han er genial. Og økonomisk, så han tjener gjerne noen kroner på mammas høydeskrekk.
I tillegg har han tre ganger så mye logisk sans som sin mor, og vet liksom alltid hvordan ting skal være. Han kommer snart hjem, og da får jeg sikkert kjeft fordi jeg ikke har kommet lenger.

Ta taaaa.