Muttern strammer (g)repet

Jeg lærer noe nytt om meg sjøl hver dag.
I dag har jeg -ennå en gang- fått konstatert barneoppdragelsen min til diagnosen ettergivende, inkonsekvent og påfølgende rasende.

Jeg lager, i beste mening, en regel om lekser, mat og rydding. Leggetider, mobilbruk, vennebesøk og innetider får også sine velmente rammer. Det siste nå var at gutta krutt skulle ha 3 oppgaver og ingenting mer, i håp om at de i alle fall ville greie disse tre elementære oppgavene. Alle andre plikter angående husarbeid skulle jeg ikke forvente av dem, og premien skulle være at de ble flinkere enn forventet.

Vel. Jeg må ha gjort ett eller annet feil underveis. Kanskje jeg i all hemmelighet hadde høyere forventninger enn jeg skulle. Eller kanskje jeg har gitt det for lite tid.
Uansett. Oppgaven var:

1. stå opp uten problem før skolen, så du rekker å smøre deg niste og ta med alt du trenger.
2. gjør leksene dine med en gang du kommer hjem fra skolen.
3. sørg for at dine ting ikke ligger i fellesområdene, som bad, stue, kjøkken og gang.

Det innebærer at jeg ikke skulle nevne ett ord om å tømme oppvaskmaskinen, eller å sette på en klesvask, eller legge meg opp i hvordan det så ut på rommet. Jeg skulle bare ikke tenke på det.
Jeg skulle heller ikke forvente at noen gikk ut med søppel eller bar inn post.

For å ta det positive først. Posten har kommet inn på benken uansett. Fordi eldstemann venter på et microsimkort, og går i postkassa daglig fram til det dukker opp.
Og på en eller annen måte har det holdt seg bittelitt mer ryddig og rent, fordi jeg har lettere gjort det sjøl når jeg likevel ikke kunne vente, og håpe at noen andre gjorde det.

Så gidder jeg ikke å fortelle mer om den saken, siden jeg prøver å holde meg til positive tanker sånn rett før leggetid.

Men saken er i hvert fall endret.
I dag var det rydding av rom. Og siden det ikke ble bra nok i dag, gjelder dette gjøremålet også for morgendagen. I tillegg til lekser og de andre greiene. Ingen får ha vennebesøk før etter klokka fire framover, og det gjelder uansett argument. Her kommer jeg til å spørre om hjelp fra naboene for å sjekke, om jeg ikke er hjemme fra jobben enda. Ingen får gå ut etter skoletid før jeg har sjekka lekser, og at de har spist. Ingen får overnatte på dager med påfølgende skole, og det skal alltid avklares dagen i forveien når det er fri dagen etter.

Du sitter kanskje og tenker at dette er selvsagte regler i ethvert hjem.
Ja, det kan du gjerne tenke for min del. Men for meg er dette nytt av året, altså siste skrik.
Jeg har likt diskusjonene, satt pris på selvstendigheten og evnen til kritisk tankegang.
Jeg har ment at det er god lærdom i å kunne vinne med gode argumenter.

Jeg skal spise en hatt om jeg finner den. Og gjerne en hel kamelstek, om du byr på.
For jeg setter nå inn støtet med "fordi jeg sier det, og fordi jeg er mammaen din" som eneste evigslående argument.
Fordi det andre faktisk ikke har virka. Det har rett og slett slått feil ut.

Jeg skal bruke timer inne på Fronter for å sjekke lekser, anmerkninger og oppgaver. Jeg skal samle inn mobiler, pådder og pædder ved leggetid, og jeg skal ha jevnlig kontakt med de stakkars lærerne på skolen. Som forøvrig har sagt JA til et møte med oss i morgen. For å tenke framover istedenfor å henge oss opp i all den spilte melka som flyter utover bordet nå.

Go, Mommy! GO GO GO!!!