Belønningssøndag

Jeg har fått med meg at ny musikk frigjør belønningshormoner i hjernen. Hjernen aktiviseres på samme måte som når jeg spiser etter å ha vært sulten, eller får meg en betta når jeg er hyven. Jeg presiserer gjerne, at dette gjelder mennesket generelt, og ikke Jane spesielt. Ifølge forskere altså-
Men da forstår jeg i hvert fall den ubeskrivelige tilfredsstillelsen jeg får av musikk.

Ikke nødvendigvis ny. Men helst ikke av typen p4, som jeg har hørt i filler.
Bare musikk. Som formidles med ekte kjærlighet.
Og gjerne presisjon.

I dag hadde jeg flaks! Jeg satt på kjøkkenet i bare superundertøyet etter en tur opp til Hyttenurket tidligere i dag. Og med Facebook åpen, kan jeg jo se hva alle andre skal bruke dagen på. Der oppdaget jeg at det skulle være konsert på Vest for Elven. Igjen!

Pikekyss heter de, og fagre i målet er de alle. Jeg elsker flerstemt sang. Interessant variant av Knowing me, knowing you, og flere andre sanger. Jeg må si jeg spisset ørene og skjerpet sansene da de tro til med selveste Alison Krauss' sirenesang, skeptisk til at noen skulle kaste seg på Go to Sleep, little Baby.. Men det var nydelig. Og den smårollingen som var på scenen fordi mammaen hans var der, så ut til å storkose seg der han la seg ned på scenen.

Selv om jeg hadde hørt alle låtene før, tror jeg nok hjernen min frigjorde sine belønningshormoner. I tillegg har jeg hatt føttene inne i Hyttenurket i dag. Og som om ikke det skulle være nok, var Ludvik innom til middag.
Det går fint an å hete Jane på en sånn søndag.
Siden du spør.