Issøndag

Disse helgene går jaggu unna.

Det har ikke mer enn såvidt vært fredag, før klokka lager leven mandag morgen. Ja da, jeg vet det er en klisje. Alle mener det samme, og har sagt det i generasjoner før meg.

Det gjør det jo ikke mindre sant.

Men i dag har jeg i hvert fall fått vært på skauen. Med klisjekvikklunsjen og sitteunderlaget i sekken klarte vi å jage med oss nabo'n i dag! Det er en bragd i seg sjøl, egentlig, siden han stort sett har gode argumenter for å slippe å bli med. Han har alltid et lager av ting han sku ha gjort, og det gjør sække sjæl, for å sire sånn. Men jeg var lumsk nok til å snakke med datteren i huset først. Og siden hun har sin far godt festa til lillefingeren var det ikke store jobben å overtale ham. Selv om han brukte sine drøye tjue minutter på å spise ei brødskive og skifte bukse først, var han jaggu med og traska oppover med friskt mot.

Etter en times sakte marsj var vi oppe ved gapahuken i nordenden av vannet, og der traff vi flere søndagsturister. Smått og stort med ski og kjelker, bål og sammenleggbare lenestoler. Bonden hadde smurt med sine legendariske SMØRbrød og jeg hadde blanda saft. Gamle Tunghørt fant seg en lyngtue å sove på mens Bonden fant et tre å felle. "Må jo ha så det blir et skikkelig bål!", sa Bonden i det treet falt og han dro den svære stokken bort til bålet. Da var det å spikke en bra grillpinne med plass til å legge blingsene oppå, og så var det mat. Svartbrent mat sies å være godt for sangstemmen. Men folk sier så mye rart. 

Isen er visstnok over en meter tjukk nå, og oppå den ligger snøen som glitrende sukker. Den er like ved å bli slush og lager en flott krafselyd når vi går på den. En måned til vil den fortsatt være like trygg, men så bør det være greit å finne på noe annet, etter det. Om en måned, da regner jeg med at det er fint å være på Hyttenurket også. Så jeg er ikke i beita over ting å finne på i helgene framover.

Våren er på tur hit.

Herfra kan det bare bli bedre.