Verkefing!

Jeg har fått en blodblemme i dag.
Selv om jeg kan ha inbildt meg at blodblemmer bare er for klønete snekkere med for store hammere, har jeg altså pådratt meg et ganske heftig eksemplar.

Låsen på Hyttenurket, eller det vil si låsene. De er sånne digre, hjemmesmidde hjertelåser. Om du skulle finne på å få fingeren innimellom noe der, kan du vinke farvel til go'følelsen i den fingeren! Jeg greide, i iveren etter å få opp hytta i dag, å få klemt fingeren inni en av krokene, og det vokste umiddelbart fram ei blodblemme på størrelse med en igle.
Det var egentlig ikke så vondt. Og jeg tenkte at det var fordi jeg har så høy smerteterskel. Men etter et par timer valgte jeg å klype hull i den..
Voksing av bikinilinje, kjærlighetssorg og fødsel. Alt blekner i forhold.
Absolutt alle nervetrådene i hele kroppen snirklet seg bortom fingeren min, og ingen hadde godt å melde!
Etter noen minutter ga det seg, og det var bare spor igjen.
Ei bleik skinnfille til å klemme rundt på fingeren.

Nå er ikke jeg kjent for å la ting ligge i ro mens det gror. Så i kveld valgte jeg å bite av den løse huden oppå fingeren. For alle som har prøvd virker jeg sikkert som et kålhue.
Men jeg hadde jo ikke gjort det før, og kunne ikke vite at det resulterte i den forrige smerten.Ganger fire.
Jeg tror at å nappe ut ett og ett nesehår hadde føltes godt i forhold.
Og nå banker fingeren min taktfaste slag mens temperaturen ligger tett oppunder førti.

Om jeg skulle finne på å få sove i natt, blir det spennende se om fingeren fortsatt henger på når jeg våkner. Eller om den rett og slett har valgt å løsne fra kroppen, for å spare meg for bryet.

Neida, såååhh