Hverdagsadrenalin

Å se fra vinduet at en bil svinger inn på plassen. Kjenne hvordan det skyller gjennom kroppen.
Det er vel ikke?
Joda. Av alle mennesker er det nettopp henne som skal innom og hente noe.
Å, nei! Hva nå?
Sitt helt stille, bevar roen. Jobb, jobb, jobb. Se opptatt ut.
Hils overrasket, men glad.
Ikke snakk for mye, bare akkurat nok til at hun får lyst til å være litt til.

Og for all del, ikke la henne forstå at lyden av stemmen hennes gjør deg varm i kroppen.
Ikke se på henne med åpen munn. Tørk sikla fra haka.

Finn på noe fornuftig å snakke om.
Hmm.
Alt hadde vært så mye enklere om hun hadde vært interessert i motor. Da kunne du kommet med noe smart, noe som kanskje imponerer henne. Eller orienteringsløp. Det kan du jo masse om.
Men du har ingenting å stille opp med.
Og gjør som vanlig.
Babler usammenhengende om fotball og sysaker. Sier for mye om for lite, og gjør desperate forsøk på virke interessant.

Selvsagt lykkes du ikke. Hun vet vel knapt at du finnes.
Hyggelig, og uten snev av lange blikk, ønsker hun deg en god dag videre og er ute av døra.
Bilen starter opp, og hun er borte.

Hodet koker, hjertet hamrer.
En papirbunke flyttes et par ganger.
Og så er det over.