Og når vi først snakker med rævva, kan vi likegodt klage litt skikkelig.
Men jeg vet at det ikke ville hjelpe.
Selvsagt kan jeg full av selvmedlidenhet øse ut hvor mye jeg ikke får til, hvor mislykka jeg føler meg, og hvor lite jeg rekker. At det var mørkt da jeg dro på jobb, og at jeg fortsatt sitter her og ser gatelysene i ei rekke nordover mens jeg loggfører, dokumenterer, refererer og kartlegger. Fordi jeg ikke hadde husket å gjøre det som jeg skulle tidligere.
Men jeg har nettopp lært meg at det bare vil få deg til å se en side ved meg som jeg egentlig ikke ønsker fokus på. Og at ærligheten min bare vil sørge for at flere sitter igjen med visshet om alt jeg ikke får til.
Dagen er som den er, uansett. Og om det er en trøst, vet jeg at det kommer tyngre dager etter denne. Så jeg kan gå hjem med et smil og tenke at det var ikke så værst likevel.
Og inne på kontoret til min leder står det tydelig:
SLUTT Å SYT
START Å YT
Hei jane.
SvarSlettSitter her med et smil om munden og leser i bloggen din:)) Så flink du er:)) har ikke vist at du har blogg, men denne må jeg følge videre:)) Dette er bra skrevet, du burde tenke på å få mye av dette mellom to permer. Håper ellers alt er bra med deg. Mange klemmer fra Turid (kusina til sine) Stå på vidre, gleder meg:)
Hei Turid, det var jammenmeg en hyggelig tilbakemelding å få. Godt å glede noen fler enn bare meg selv med disse tankesprella. Klem tilbake til deg!
SvarSlett