Perler på ei snor

Når kreativiteten tar plassen sin, er det bare å glemme å legge seg.
Søvnen skriker etter hjelp, men jeg skal bare...
Bare denne raden ferdig. Bare denne fargen, og så se hvordan det ville blitt om jeg lurte på en blå kant...
Og det ble jammen interessant. Jeg tror jeg trær på noen treperler, mens jeg er i slaget.
Oi!
Stort smilefjes, dette begynner å ta form.

Sender en takknemlig tanke til dårlig planlegging, after all. For om jeg hadde hatt nok av den mørkebrune alpakkaen, hadde jeg sikkert ikke giddi å lete fram den blå. Eller perlene.
Og den brune pelstråden, Jeg visste den kom til å bli fin på noe.

Og tryll, tryll, så har jeg et nydelig sjal til å holde sjela varm.
Akkurat passe til rufseværet ute, og akkurat det jeg mangla i skjerfsamlinga mi.